Kongens fortjenestemedalje gis til Gullik Eikenæs for hans store innsats for laksen i Lågen

Gullik Eikenæs startet sin karriere som fiskeyngelpasser under krigen.

Bakgrunn for tildelingen

Gullik Eikenæs (nå avdød) har siden krigen lagt ned en enorm dugnadsinnsats i forbindelse med kultivering av laks i Lågen. Han har tatt på seg hovedansvaret for drift av klekkeriet og har ellers bidratt hvert år ved stamfiske og stryking. Dette arbeidet er gjort, også etter Gulliks eget ønske, så å si helt uten økonomisk vederlag. Til sammen må det dreie seg om flere årsverk med dugnadsinnsats. Han har vist en uegennyttig arbeidsinnsats og ansvarsfølelse for disse tingene som er helt unik.

Gullik Eikenæs utførte alt arbeidet på klekkeriet fram til han dessverre ble alvorlig, kronisk syk, rett før yngelen skulle settes ut i mai 2007. Det sier litt om innstillingen, da han selv fra sykesengen, uttrykte sterk bekymring for "lakseungene sine". Gullik har vært drivkraften i kultiveringsarbeidet i Lågen i over 50 år. Mer detaljer omkring kultiveringsarbeidet er gitt under.

For øvrig har Gullik svært ærekjært, gjennom hele livet jobbet som jord- og skogbruker på egen gård, en innstats som alene burde kvalifisere til denne påskjønnelsen. Han satt dessuten gjennom en årrekke, i Laksestyret for Numedalslågen. Laksestyret ble oppnevnt av Vestfold fylkeskommune med hjemmel i Laks- og innlandsfiskeloven. Ordningen tok slutt i 1992. Medlemmene ble plukket ut i forhold til politisk tilhørighet.
.

Kultiveringen i Lågen

I Lågen har kultiveringen foregått sammenhengende siden 1853. Klekkeri har det hele tiden vært på Grini, gården til Gullik. Gullik Eikenæs har stått for den daglige tilsynet av klekkeriet slik far hans gjorde før ham. Han husker godt da han under krigen som 12-åring, ble involvert i arbeidet for første gang. Den gangen bestod klekkeriet av 2 laftede bygninger oppført på 1920-1930 tallet. Vannet rant først gjennom klekkerennene i det ene huset for så å renne inn i det andre. Det var ingen form for oppvarming. Det var temperaturen på grunnvannet sammen med så godt som mulig isolerte laftehus som gjorde at det ikke ble isdannelser. Klekkekassene var av tre med et lag av kalkgrus i bunnen. Stamfisken ble oppbevart i trekasser i Lågen inntil stryking eller "krøsting" som vi kaller det her i Lågen. Det er ikke tvil om at dødeligheten både på stamfisk og egg var høyere før. Nå blir både stamfisk og rogn behandlet, spesielt for å unngå soppinfeksjoner.

Klekkeriet med tilhørende tomt ble gitt til staten av eier av Grini, Olav Røsholt i 1927. "Statens klekkeri for laks, Grini" ble så overført til laksestyret på 1980-tallet for så til slutt at Elvelaget fikk det da laksestyrene ble lagt ned i 1992. Dagens klekkeri ble oppført i 1982. Stamfiskehuset på Persplass rett nedenfor Hvittingfoss stod ferdig til 1993-sesongen.

Ukentlig tilsyn med plukking av dødrogn, var trivelig arbeid, synes Gullik. - Dette er jo tross alt levende liv som man, hvor rart det enn høres ut, får et forhold til. - Jeg har jo vært med på å fiske en god del laks opp gjennom tida. - Det føles bra å kunne bidra litt tilbake, også.

Målsettingen med kultiveringsarbeidet i Lågen er å holde en beredskap dersom det skulle oppstå sykdommer eller andre forhold som vesentlig reduserer den gode, naturlige reproduksjonen i elva. Beredskapsarbeidet består i å opprettholde og videreutvikle mest mulig lokal kunnskap om drift av stamfiskhus og klekkeri, samt årlig produksjon av 50.000 - 100.000 plommesekkyngel for utsetting i sideelver ovenfor lakseførende strekning. El-fiske viser at den utsatte yngelen greier seg godt.

Kultiveringen er arbeidskrevende og frivillige legger ned utallige dagsverk årlig, blant annet ved strykning, utsetting og stamfiske som foregår med stang. I tillegg blir yngeloverlevelsen kontrollert på de ulike utsettingslokalitetene ved hjelp av elektrisk fiske. I noen av elvene viser yngelen overraskende god overlevelse. I løpet av de siste årene har fiskerne også organisert seg og bidrar nå med en betydelig frivillig innsats. Det er ikke tvil om at kultiveringsarbeidet har en viktig samlende funksjon i vassdraget. I tillegg er arbeidet samfunnsnyttig med tanke på befolkningens behov for rekreasjon gjennom laksefiske. Den kultiverte fisken utgjør i dag anslagsvis 10% av den totale produksjonen i vassdraget. Kultiveringsarbeidet viktigste funksjon er likevel beredskap om det skulle oppstå smittsomme sykdommer eller annen massedød.

 

 

 

 

 

 

 

Gullik Eikenæs

 

 

Gullik med tiurvingpenselen og kultiverings-volvoen. Det er ikke rent få milioner egg og yngel som er transportet i den Duetten.